På tur: Litlaskogfjellet

Endelig ett nytt turmål å skrive om.  Årets nykommer er unnagjort, og det på bare 1 time og 8 minutter (fra bilen – til bilen).

Litlaskogfjellet
Utsikt mot Aksdal fra Litlaskogfjellet.

Turen starter i Grinde ved Hestaberg. Rett før man kommer til de første husene så er det en grind til venstre hvor stien begynner. Dette er forsåvidt den samme traséen som Hårfagrerittet benytter. Denne følger man ett godt stykke før man svinger av og begynner å gå opp ett tråkk. Her gjelder det å ha øynene med seg, hvis ikke er den lett å overse. På dette punktet er man kommet cirka halvveis rent distansemessig.

Starten av turen begynner på gruset sti
Starten av turen begynner på gruset sti.
Det er plassert ut mange benker langs den lette delen av løypa
Det er plassert ut mange benker langs den lette delen av løypa. Masten (som er målet) kan sees i bakgrunnen.

Den andre halvdelen av turen går i mer ulendt terreng, men ikke uten innslag av menneskeskapte hjelpemidler. Blant annet er det satt opp en trapp hvis eneste rekkverk er piggtrå (med tilhørende gjerde).

Med moderat rettingssans og en filosofi om å alltid søke mot det høyeste punktet er man godt på vei mot målet, men ikke helt. Den første toppen man kommer til er nemlig ikke den samme som har postkassen med kodeordet.

Den første varden var feil topp, men på rett vei. Målet er i bakgrunnen, bak en knaus.
Den første varden var feil topp, men på rett vei. Målet er i bakgrunnen, bak en knaus.

I følge brosjyren så ligger kodeordet “ved masten på toppen av Litlaskogfjellet”.  Men masten står strengt tatt ikke på noen topp, og hvor er egenlig skogen i Litlaskog?

I følge min mobiltelefon/GPS så er turen 5,25 Km tur/retur (fra parkeringsplassen ved barnehagen), og toppen ligger på circa 230-240 meters høyde.

Kart som viser veien til toppen.
Kart som viser veien til toppen.

Dette er en særdeles lett og behagelig tur i ganske flatt terreng. Det er god utsikt, men ingen stor turopplevelse. Med sin lette tilgjengelighet så er den likevel et fint innslag i en travel hverdag, og grusstien er fin for folk som bare ønsker en luftetur på noe annet enn asfalt.

Gå tur i Tysvær kommune – Turmål 2015

Årets turmål er klare. Hvis du ikke har fått brosjyren i postkassen, eller du ikke holder hus i Tysvær, så finner du den på nettsidene til Tysvær kommune. Alle turmålene er også med i telltur.no hvor du kan registrere dine turer samt finne flere gode turmål på Hauglandet.

Årets turmål er i Tysvær er:

God tur!

På tur: Dalvanuten

Så var turen endelig kommet til Dalvanuten. Litt fordi jeg aldri har vært akkurat der før, men kanskje mest fordi det er en av de 10 turene som er med i årets “Gå tur i Tysvær“.

Dalvanuten

Dalvanuten deler samme startpunkt som både Rossafjellet, Skrubburdnuten og Stølanuten. Sistnevnte var jeg på bare en drøy uke før brosjyren med turmålene dumpet ned i postkassen. Alle disse turene starter som sagt fra samme sted, nemlig Gurigjerde i Nedstrand.

Denne solrike påskedagen var det ganske trangt om parkeringsplassene. Og på vei mot Nedstrand så jeg at det var samme situasjonen opp mot Lammanuten. Nydelig påskesol har tydligvis lokket folk opp og ut.

Dalvanuten

Det som er litt surt er at jeg på turen opp til Lammanuten rett før nyttår skadet kneet, og den blir jeg ikke kvitt så lett. Det ødelegger ganske mye av moroa med å gå tur. Det var planen å ta en lett gåtur på Leirå i etterkant, men det var jeg rett og slett ikke i stand til når jeg først hadde kommet meg inn i bilen. Problemet er ikke å gå oppover, det er nedturen som sliter mest på kneet.

Dalvanuten gir god utsikt. Kanskje ikke like spektakulær som Stølanuten, men turen opp er det ingenting å utsette på. Turen anbefales på det varmeste.

Dalvanuten

Dalvanuten

Dalvanuten

Dalvanuten

Litt fakta om Dalvanuten:

  • Toppen ligg på 572 meter over havet
  • Turen er rett over 4,6 km hvis man følger stien
  • Går du i luftlinje er det bare 1,4 km

Kart:

Turkart til Dalvanuten

 

Om å “jobbe” motivet

Jeg går med jevne mellomrom igjennom gamle bilder for å finne gode motiver, lokasjoner, hva jeg kunne ha gjort anderledes og hvordan/om jeg har forbedret meg. Kort sagt; jeg ser etter inspirasjon.

Nylig fant jeg to bilder som illustrer hvor lite som skal til fra å gjøre ett kjedelig bilde om til ett blinkskudd. Det er en liten endring i brennvidde mellom de to, men det ville nok ikke gjort noe hverken fra eller til på det “dårlige” bildet, ellers er alle innstillingene like.

Bildene er tatt med et Canon 5D kamera og 17-40mm f/4L objektiv.

1/100 sec at f/9
29mm brennvidde, 1/100 sekund, f/9.0, ISO 100

Problemet med dette bildet er at det er rotete. Alt for mange elementer er spredt rundt uten noe fast mønster som øynene kan følge. Det er en interessant refleksjon i vannflaten, og trestubben fungerer godt som forgrunn. På det neste bilder har jeg satt meg på huk og plassert kamera helt nedtil vannflaten.

1/100 sec at f/9 - Canon 5D
17mm brennvidde, 1/100 sekund, f/9.0, ISO 100

Når bilde er tatt i plan med vannflaten så forsterker dette refleksjonene, samtidig så har jeg fått inn mer himmel hvor skyene bidrar til å gi dybde. Grunnen til at himmelen er “ujevn” i fargen er at jeg har brukt et sirkulært polafilter på objektivet. Et polafilter brukes vanligvis til å fjerne refleksjoner fra vinduer og vannoverflater, men her har jeg brukt det for å “mette” fargene i himmelen. Legg merke til at filteret på denne brennvidden fører til vignetting i hjørnene.

Så “lett” kan det altså av og til være å jobbe motivet. Det handler bare om å finne den rette vinkelen og det rette utsnittet, men det forutsetter at du først har funnet noe interessant. I dette tilfellet var det skyene og refleksjonen som pirret min nysgjerrighet. Forgrunnen gav heldigvis seg selv i dette tilfellet.

Jeg får det kanskje til å høres ut som jeg bare tok to bilder før jeg ble fornøyd, men så enkelt var det ikke. Etter å ha satt med ned og funnet vinkelen brukte jeg 16 bilder på å finne rett utsnitt og rett vridning på polafilteret. Jeg prøvde dessuten et par andre lukkertider for å forsikre meg om at bildet ikke ble over- eller undereksponert.

Håper dette virket inspirerende. Det skal ikke alltid mer til enn å se ting fra en ny vinkel for å få en “a-ha” opplevelse. Dette bildet henger i dag på veggen hjemme sammen med ett annet som også er tatt med samme fremgangsmåte og hvor resultatet taler for seg selv.